"Jeg syns jeg så en pusetatt!"

Jeg bare blogger og blogger i vei i dag og ingen kan stoppe meg!

Jeg har det bare så godt! Jeg satt å koste meg foran tv'n i sta. Det var en deilig lukt av nystekt brød i rommet. Jeg hadde det ryddig og fint med levende lys og det hele. Jeg kjente at jeg var like i nærheten av å kose meg ihjel da jeg plutselig hørte en kattepus! Jeg spratt opp og løp til vinduet. Jeg fortet meg å rydde ut av det slik at det kunne opnes. På utsiden stod det en gjennombløt og svært kosete, liten "tattepus". Vinduet ble opnet i en fei og jeg fikk lov til å kose med den søte, lille "tattepusen" i nesten en hel time før jeg følte at jeg måtte ta den ut igjen. Det var trist å måtte hive den ut i regnet igjen og det syntes pusen også. Vi gråt litt begge to på hver sin side av vinduet før jeg bare måtte dra ned persienerne. Jeg ble tom inni meg og så ble jeg litt glad igjen. Tom fordi katten måtte ut, men glad for at jeg kanskje hadde fått meg en ny venn. Jeg håper at den kommer på besøk en gang i blandt. Det hadde vært koselig med en kjærlig liten venn på kjedelige kvelder. Jeg ble også litt gira på tanken av at jeg gjorde noe jeg ikke hadde lov til. Det var litt spennende å ta inn katten selv om jeg ikke har lov av hybelverten. Jeg fikk litt samme følelse i magen som jeg får når jeg stjeler dopapirruller på skolen. En god og litt spennende følelse. Det er ikke så stort, med det er nok for meg. Jeg er på en måte en liten rebell. På en snill måte liksom...

Mvh en som er veeeldig svak for tattpuser.