Adjø mine deilige venner!

I dag skjedde det noe rart. Noe jeg rett og slett ikke hadde forventet. Jeg og mine foreldre hadde akkurat tømt og rundvasket hybeln min på kollektivet da jeg bare skulle gå inn til Caroline å fortelle at vi bare skulle ut å spise litt før vi kom tilbake. Jeg klarte ikke å fullføre hele setninga før jeg brast ut i gråt.
JEG! Jeg som hadde gledet meg sånn til å bli færdig på skolen, og jeg som hadde gledet meg sånn til flytte hjem til Mo for å komme nærmere familie og gamle venner! Jeg kjente ingenting annet et sorg. Jeg var og er helt sønderknust og overhodet ikke klar for å reise hjem! Jeg hadde bare fokusert på hvor godt det skulle bli å dra hjem, så jeg hadde ikke tenkt over at jeg faktisk skulle forlate mine beste venner som jeg har delt alt med de siste 2 årene. Noen av dem kommer jeg sikkert aldri til å treffe igjen, og det er en tanke som tærer inni meg!

Kjære MU3a! Jeg har ikke ORD for hvor mye jeg kommer til å savne dere alle!
Jeg hadde egentlig ikke tengt å nevne noen navn, men Caroline, Micha og Baggi! Dere er så utrolige viktige! Dere har vært uvurderlige for meg de siste 2 årene! Tusen takk!



Tusen takk til alle jeg har blitt kjent med i Bodø, takk til Rock, Barbeint, Orion og ikke minst Joker! Takk til fantastiske lærere på Bodø vgs. (Bortsett fra deg Dag, deg liker jeg ikke ) Jeg vet ikke hva annet jeg skal si! Jeg sier bare at jeg er fryktelig lei meg for at det ble en slik brå slutt. Har liksom ikke fått sagt ordentlig hadet til noen av dere...

Jeg er utrolig glad i dere alle sammen! God sommer og lykke til videre i livet!

En tårevåt klem fra en som kommer til å savne dere masse!