Å la kvelden bestemme.

"Du lar kvelden bestemme for deg, og kvelden vet best! Husk det! Kvelden vet best! Glem det ikke.."

Klokken kvart på 11 i går kveld informerte jeg alle dere trofaste blogglesere om at jeg ikke holdt meg inne i går slik som jeg hadde lovet meg selv en hel uke. Statuser på facebook fristet meg ut i natten og det var lite jeg kunne gjøre for å beherske meg selv. Spontanfesting er faktisk det beste. Det å bestemme seg kl. 9 på kvelden for at man skal dra ut likevel er det lureste man kan gjøre. Man har ikke planlagt noe. Man har ingen forventninger til hvordan kvelden kommer til å utfolde seg. Man bare hopper i det! Man gjør det man føler best for der og da. Følger magefølelsen. Og man kan gjøre det! Man kan gjøre det fordi man ikke har planlagt noe med noen! Du lar kvelden bestemme for deg, og kvelden vet best! Husk det! Kvelden vet best! Glem det ikke..

Jeg fikk med meg Baggi ut. Etter en urliten førfest hjemme på kollektivet kapret vi dansegulvet på Barbeint. Micha kjørte oss ut og Ingvild stemplet inngang for 0 kr. Det var gøy fra begynnelse til slutt. Jeg likte spesielt godt da en herremann i 60-årene kom med sin sønn inn på Barbeint. Jeg kan tenke meg til at sønnen nettopp hadde fylt 18 år og hans far ville gi han en real fest ute på byen! En kveld for gutta! Hurra! Den eldre herremannen kom bort til meg og Baggi og lurte på hvor gamle vi var. Da vi fortalte at vi var 18 og 19 år ble herremannen stor i øynene og spurte: Hvor er foreldrene deres? Han ble sjokkert og frustrert da jeg fortalte han at de i allefall ikke var her! At de sikkert var hjemme på Mo. Da han skulle prate med Baggi (som er fra Bulgaria) begynte han å snakke en flott synden-spansk med en veldig norsk aksent. Han ble meget imponert da hun kunne snakke norsk. Stakkars sønn! Trasig feiring. Da jeg så de senere på kvelden i glasshuset var det ikke vanskelig å se hvem som egentlig passet på hvem. Det var tydelig at pappan hadde feiret litt(mye) mer enn sin sønn. Men qudos til gamlefar som holdt ut hele natten! Og qudos til sønnen som holdt ut med sin far hele natten!!

Mens jeg sto der i glasshuset å skuet over far og sønn møtte jeg på en glad gutt. Det var en av musikk-lærerne mine. Vi ble stående og prate om kvelden vår og hva vi hadde opplevd. Egentlig var det jeg som fortalt mest om min kveld.

Micha ringte og jeg løp ned på 7-11 for å møte henne. Så kjørte vi rundt i natten for å lete etter forlatte sjeler som trengte en bil å sitte i. Kebab-gutt ville bli kjørt helt til Kløkkstad, og vi gjorde så. Det ble en morsom kveld. Vi så elger og harepuser og alle mulige slags spennende dyr. Jeg ble meget oppspillt! Vi kjørte Baggi hjem til Fauske og jeg og Micha krøp til køys i matchende pysjamaser hjemme hos moren til Micha på Fauske. Det var en absurd men artig kveld! Så fra nå av skal jeg for all fremtid la kvelden bestemme.

Fred ut.