My falling girl

Har dere sett på min falling girl i margen? Hun er så ekkel! Hun bare detter og detter og det eneste som kan stoppe henne er hvis hun kiler seg fast i boblene. Men hvis du ikke føler deg mett på dettinga da, så kan du dra henne hit og dit slik at hun detter videre. Hvis du leker litt me henne kan du faktisk få henne i spagat! Jeg tror ikke hun har bein i kroppen og dessuten er jeg ganske sikker på at hun er død! Forskrekkelig å tenke på at jeg har et dettende lik på bloggen min!

Jeg prøver meg en gang til

Jeg gir dagens blogging et nytt forsøk. For jeg VIL blogge! Og det jeg vil, det får jeg til! Artig med et motto som rimer.

I dag har jeg hatt fri fra jobb. Jeg har brukt dagen min til å sove lenge, lest en bok om Joachim Nilsen, spist god mat og sett timesvis med sit-coms. Behagelig, men kjedelig. Dessuten kjenner jeg at en joggetur hadde gjort meget godt. Jeg eter og drikker meg ut av klærne mine og det er på tide å gjøre noe med det nå! Jeg vil jo ikke ende opp med kroppen til Jærn-Erna!


Jeg er lei av Mo. Jeg skulle ønske det sjedde litt mer her. Flere konserter, flere utesteder, flere folk, flere butikker osv. Det jeg savner er vell egentlig Bodø. Jeg vil til Bodø igjen. Jeg savner 3. året på vgs. Jeg savner kollektivet, jeg savner jentegjengen og klassen min.

Jeg skulle gjort mye for å få skrudd tiden tilbake. Men jeg vet likevell at uansett hvor jeg flytter, så kommer jeg til å savne den forige plassen jeg bodde på. Jeg blir aldri fornøyd! Hverken med stedet jeg bor på eller med folkene jeg blir kjent med. Hvorfor? Fordi jeg fortjener det beste!


Neida. Joda. Kanskje jeg gjør det? Fortjener ikke alle det beste? Jeg håper iallefall på det beste. Og det er lov!

Men hva skjer?

Jeg har vært uten pc i lang, lang tid. Og det har ikke gått en eneste dag uten at jeg har tenkt tanken: Faen, dette må jeg huske å blogge om når jeg får pc'n min igjen. Men hva skjer? I dag sitter jeg her med min venn mr. laptop på fanget og tenker: Jeg har ingenting å fortelle.